NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

15977.
Hulefunn fra eldre jernalder fra "Bosshallaren" på Ramsøy, Osen s., Bjørnør pgd., Sørtr. (matr.nr. 1633000160000)
a
. Harpunspiss av horn med en enkelt agnor og på stammen litt nedenfor denne et utsparet leie for fastbinding. Stammen oval, oddspissen avbrutt, men forøvrig er stykket komplett. Lengde 8,8 cm.
b
. Den avbrutte, øverste delav en smykkenål av bein med en eiendommelig, utskåret dekor. Ved begge ender av en gjennomboret rhombisk utvidelse av stammen er utsparet på hver side to skrått sprikende vinger omtrent som gapende kjefter. Foroven ender nålen i et kubisk hode. På den øvre del av den runde stamme nedenfor det utskårne parti sees to innritsede, omgående furer. Fragmentets lengde 5,3 cm. Stykket synes å vise slektskap med former av metall, sml. således Engelhardt, Vimosefunnet, pl. 3, fig. 3; til den rhombiske utvidelse sml. også R. 275.
c.
Tannperle av en bjørnetann, 7,5 cm 1., forsynt med to omgående furer nedenfor den øvre ende.
d
. Rund nål av bein med innkniping øverst under et litet, omtrent skiveformet hode. Lengde 5,3 cm, stammens tverrmål vel 0,4 cm.
e
. Nål (garnnål?) av bein gjennomboret ved den øvre ende, vel 7,1 cm l., stammen flataktig.
f
. 31 syler av bein, den lengste 15,4 cm, en annen er 11,2 cm, resten er dog gjennomgående betydelig kortere, den minste kun 3,5 cm. Hertil kommer et par tvilsomme.
g
. Den nedre, over stammen avbrutte del av en fiskekrok av bein av den fra en rekke funn kjente, brede type laget av en rørknokkel av et større pattedyr, nu med butt odd, og det synes etter slitmerker å dømme, som om stykket, etterat det ikke lenger har kunnet tjene som fiskekrok, er blitt brukt som syl eller lign. Til forskjell fra de vanlige eksemplarer går agnorene på dette stykket ut fra spissens midte som en litt skrå, spiss tapp. Nuv. lengde 4,8 cm, bredde 3 cm.
h
. 4 brott som mulig kan ha tilhørt ett og samme leirkar. Det er forholdsvis tynnvegget, ca.0,5, cm, av en grov, grå masse oppblandet som det synes med små kvartsbiter (smuler av kleberstein?) - Munningen sees å ha vært utfallende og fortykket. Det største brott, 11,6 X 9,8 cm, tyder nærmest på at karet har vært spannformet.
i
. To små brott av et leirkar, litt mere tykkvegget enn fg., av lysere masse og med vel avglattet vegg. Formen ubestemmelig.
k
. Kantbrott av et større kar av kleberstein, 7,2 X 5,8 cm. Munningskanten er fortykket og utfallende, derunder et 3,9 cm bredt, forsenket belte, som ved en skrå markert avsats går over i karveggen, som ved en bevart liten rest synes øverst å ha hatt et omtrent loddrett, snarest kanskje litt innad skrånende forløp.
l
. Kantbrott av et større kar av kleberstein, 9,7 X 4,8 cm. Munningskanten er her ikke fortykket eller utfallende, under denne et 2,5 cm bredt belte, som ved en svak vulst skilles fra karveggen, som har vært lett buket, først lett utfallende, dernest innfallende. Den største bredde tør ha ligget ovenfor midten.
m
. Kantbrott av et større kar av kleberstein, 10,2 X 8,5 cm. Munningskanten er borte, men under denne har der gått et belte begrenset nedentil av en mere markert, avrundet vulst, omtrent ganske som no. T 15976 ovf. Veggen sees å ha vært lett buket, omtrent som på foregående stk. Ytterveggen viser kraftige horisontale glattingsspor etter behandling med flintskraper eller et lignende redskap.
n
. Et 11,2 X 6,5 cm stort brott av den bukete vegg til et større kar av kleberstein, åpenbart av den samme gamle hovedtype som fg. Kan mulig ha hørt til et av de foran nevnte kar.
o
. Fire grove spaltestkr. av flint. Retouch eller slitmerker sees ikke.
p
. En tynn kileformet plate av grå skifer, 6,4 X 4,1 cm. Sees ikke å være tildannet, men må ha hatt en naturlig "egg", som i tilfelle av stykkets bruk som eggredskap er blitt endel beskadiget.
q
. To meget regelmessige, ovale rullestene, henholdsvis 9.2 og 4 cm l. Slagmerker sees ikke.
r
. Tre stykker pimpstein, hvorav de største viser flere glattingsfurer.
s
. Stkr. av skallet til et gåseegg, antagelig grågås.
t
. Et i to deler foreliggende ekspl. av Pecten maximus (harpeskjell) og
et ekspl. av Pecten islandicus (hanefat).
u
. En stor samling knokler, som vil bli bestemt av dr. Magnus Degerbøl, Universitetets Zoologiske Museum, København.
F. av mag. Harald Egenæs Lund under hans utgraving 1939 av boplassen i "Bosshallaren", Ramsøy, Osen s., Bjørnør pgd. En nærmere meddelelse om disse undersøkelser vil bli gitt av hr. Lund.