NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

T 19228.
Hustuftfunn fra vikingtid/tidlig middelalder på lokaliteten MosetetBrennmoen av Skistad, gnr. 83, bnr. 3, Ranem s., Overhalla p. og k., Nord-Trøndelag. (matr.nr. 1744000830003)
a)
En liten, enkel perle av grønt glass. Diam. 0,9 cm, h. 0,4 cm.
b)
Halvparten av en tønneformet perle av brun glassfluss. Diam. 2,1 cm, h. 0,7 cm.
c)
Stor dobbeltkonisk perle av leire med gul glasur. Diam. 2,1 cm, h. 1,2 cm. Fig. 8.
d)
Liten dobbelkonisk leirperle(?). Diam. 0,6 cm, l. 0,7 cm.
e)
7 keramikk-fragmenter med rester av grønn glasur og dekor i form av rundtløpende parallelle linjer. Skårene skriver seg fra karets bunnparti, som synes å ha hatt en diam. ca. 11-12 cm.
f)
2 spinnehjul av brent leire av lav, hvelvet form med plan underside. Diam. 4,4 cm, tykkelse 1,6 cm og diam. 4,7 cm, tykkelse 1,0 cm. Fig. 8.
g)
Ca. 20 fragmentariske leirskiver, de fleste regelmessig runde, og derfor mulige emner til spinnehjul av samme hovedform som f. Diam. vanligvis 4-6 cm, tykkelse inntil 2 cm. Fig. 8.
h)
Spillebrikke av leire med form som R. 474. Diam. 3,6 cm, bev. tykkelse 1,9 cm.
Dessuten fragmenter av muligens en annen brikke, med diam. 3,1 cm og bev. tykkelse 1,9 cm. Fig. 8.
i)
Ryggfragment (midtplate og sideskinner) av beinkam med tettsittende nagler, av form som I. Martens: Møsstrond i Telemark. Viking 1972 fig. 5. Bev. l. 6,2 cm.
k)
Fragment av beinkam, helt tilsvarende det foregående. Bev. l. 7,5 cm.
l)
2 sammenhørende fragmenter av sideskinne til beinkam, med 3 tverrstriper i enden. L. tils. 2,7 cm.
m)
2 sidefragmenter av forskjellige kleberkar, begge forsynt med en tilnærmet kvadratisk tapp. St. tverrmål 10,0 og 12,8 cm. Fig. 8.
n)
7 munningsfragmenter av kleberkar. St. tverrmål 6-13 cm.
o)
18 sidefragmenter av forskjellige kleberkar. Tverrmål inntil 14 cm.
p)
Halvparten av et 2,3 cm tykt hjul av kleber, med plane sider. Antakelig et drillhjul. Diam. 7,4 cm, hullets diam. 1,8 cm.
q)
En dårlig tilhogget, rund gjenstand av kleber med tilnærmet rund bunn og med en fordypning i midten. Stykket er noe beskadiget. St. bev. tverrmål 6,6 cm.
r)
Bronsestykke laget av en 0,7 cm br. tein med rett oppbøyde ender. L. 3,0 cm, br. 0,7 cm. Fig. 8.
s)
Bronsestykke laget av en flat tein med st. br. 0,7 cm. Stykket er bøyd nærmest i en firkant, hvoretter begge de smalere endene er bøyd mot samme side. St. tverrmål 3,0 cm. Fig. 8.
t)
Enåpen ring av bronse med rundt tverrsnitt. Ytre diam. 2,5 cm. Fig. 8.
u)
Ringformet stykke av bronse, laget av et inntil 0,7 cm bredt bånd. Nå meget beskadiget. Kan muligens være rest av en holk. Diam. 2,2 cm.
v)
Ca. 15 små og ubestemmelige bronsefragmenter, inntil ca. 2 cm i st. tverrmål.
Dertil en gjenstand ca. 6,0 cm l. og 1,5 cm tykk som synes å bestå av sammenrullet bronseblikk.
w)
Ildstål av jern med form som J. Petersen: Vikingetidens redskaper fig. 231, men med bredere armer. L. 8,5 cm. Fig. 8.
x)
Sigd av jern, litt ufullstendig i odd og tange. Ryggen er markert fortykket. Bev. kordelengde 13,5 cm, st. br. 2,4 cm. Fig. 8.
y)
Kniv av jern, ufullst. i tangen med smalt, rett blad, og med avsats fra tangen mot både egg- og rygglinje. Bev. l. 11,3 cm, derav på bladet 7,5 cm. Fig. 8.
z)
En fragmentarisk bevart kniv av jern med smalt og svakt krummet blad. Av bladet bev. l. 6,2 cm, br. inntil 1,7 cm. To fragmenter av tangen tils. 5,0 cm l. Fig. 8.
æ)
Fragmenter av en kniv av jern med smalt blad. Bev. l. 7,2 cm, derav 4,5 cm på tangen. Fig. 8.
ø)
Gjenstand av jern, teinformet på midten og med plateformete utvidelser i endene, vinkelrett "vridd" i forhold til hverandre. L. 8,0 cm. Fig. 8.
å)
Gjenstand av jern med smalt teinformet midtparti og flate, utvidete ender med spisse hjørner. L. 7,0 cm. Fig. 8.
aa)
Gjenstand av jern, teinformet med en liten plateformet utvidelse i den ene enden. Bev. l. 7,8 cm. Fig. 8.
ab)
Et lite hempebeslag med utvidet plate. L. 3,5 cm, st. br. 2,8 cm.
ac)
13 fragmentariske spiker eller nagler av jern.
ad)
En større samling jernfragmenter, som nå ikke lar seg nærmere bestemme (ca. 140 stkr.).
ae)
Vevlodd av kleberstein av vanlig type med flate sider. Mål 17,0x9,5x3,0 cm. Fig. 8.
af)
Ca. 35 hele og fragmentariske stykker av bryner laget av forskjelligartet skifrig bergart. Samlingen omfatter både større og meget små former.
ag)
72 små avslag og knoller av flint. Noen få av de siste viser spor som tyder på at de kan ha vært brukt som ildflint.
ah)
En større samling fragmentariske dyretenner.
ai)
En samling ubearbeidet brent; bein. Vekt ca. 380 g.
ak)
Prøvesamling av brente leirfragmenter. Noen av stykkene har glatt overflate uten at det kan sies at de er intensjonelt tildannet. Vekt ca. 400 g.
al)
Et par små biter av jernslagg. Vekt tils. 40 g.
am)
Et stykke ubearbeidet bergkrystall. St. tverrmål 3,6 cm.
an)
En samling av flere prøver på trekull og never.
ao)
Lite fragment av grønnlig glass hvor det langs den ene bruddkanten er bevart restene av en vulst prydet med gule skråstriper. St. tverrmål 1,7 cm.
ap)
Fragment av kufisk dirhem med tre små ringer i flukt med del av en dobbeltlinjet sirkel. Innenfor denne skimtes en rad med skrifttegn. Den annen side har linje med skrifttegn. Slått ca. 750-815. Vekt 0,295 g. Fig. 7.
ar)
Norsk mynt (brakteat) med kors i glatt ring, kuler i korsvinklene. Jfr. Schive IV 76, 80. Vekt 0,112 g. Fig. 7.
as)
Norsk mynt (brakteat), som foregående. Vekt 0,064 g. Fig. 7.
at)
Norsk mynt (brakteat), som de foregående. Vekt 0,071 g. Fig. 7.
au)
Norsk mynt (brakteat), med kors i perlering. Jfr. Schive IV, 78. Vekt 0,116 g. Fig. 7.
av)
Norsk mynt (brakteat) som au. Vekt 0,093 g. Fig. 7.
aw)
Norsk mynt (brakteat), med dobbelt kors. Jfr. Schive IV 83. Vekt 0,093 g. Fig. 7.
ax)
Norsk mynt (brakteat), med patriarkalkors i perlering. Jfr. Schive Vl 50. Vekt 0,104 g. Fig. 7.
ay)
Norsk mynt (brakteat), med kors i glatt ring, forvirret omskrift. Jfr. Schive IV 16. Vekt 0,073 g. Fig. 7.
az)
Norsk mynt (brakteat), med bispestav i glatt ring. Jfr. Schive Vl 56-57. Vekt 0,062 g. Fig. 7.
F. i en hustuft på Brennmoen, et par km utenfor den nåværende bebyggelse. Tufta målte 12x5 m og har vært inndelt i to rom, et vestre 6x5 m og et østre 4x5 m. Rommene var atskilt av et 2 m bredt høyereliggende parti uten særlig markert kulturlag. Mot S og N var tufta omgitt av en lav voll. Delvis i disse vollene og delvis langs østre ende fantes spor etter striper av ubrent tre som antakelig er rester etter syllstokker. I tuftas hjørner mot SV og NØ lå to flate steiner som sannsynligvis har tjent som hvilesteiner for syllstokkene. Kulturlaget i tufta kunne være opptil 35 cm tykt og var sterkt kullblandet. Det varierte i sammensetning og stratigrafi og kunne inneholde en eller to markerte kullstriper. Stykkevis fantes også et brunt lag etter ubrent tre. I det meste av kulturlaget, men særlig i dets øvre del, var det en forholdsvis tett og jevn forekomst av sundbrent stein. Over den østre part av tufta ble det oppå steinlaget avdekket en delvis brent trekonstruksjon i 4 m lengde sammen med neverflak. Dette må ha tilhørt en del av takbygningen. C-14 prøver av tre herfra ble datert til 910 ± 80 e. Kr. Andre C-14 dateringer fra kulturlaget i tufta varierte fra 800 ± 80 e. Kr. til 1040 ± 100 e. Kr. Det ble ikke konstatert sikre ildsteder i tufta. De norske middelaldermynter ar-az ble funnet i bunnlaget i østre rom, mens den arabiske dirhem ap ble funnet like utenfor vestveggen av tufta. (Bestemmelse av myntene v. Kolbjørn Skaare.) Utgraving 1967 og 1969-71 v. Kristen R. Møllenhus. Jfr.K. R. Møllenhus: Hustufta på Mosetet i Overhalla. Ã&hellip;rbok for Namdalen 1975.