NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

T 19967.
Gravfunn fra overgangen merovingertid/ vikingtidStrømmen, gnr. 191, bnr. 1, Åsen s., Frosta p., Levanger k., Nord-Trøndelag. (matr.nr. 1719001910001)
a)
Enegget sverd av jern, av C-typen. Det foreligger komplett, men i ca. 10 sammenhørende fragmenter. Øverst på klingen finnes små rester av en 0.6 cm tykk treplate, av skjeden. Underhjaltet er dårlig bevart, men synes å ha vært spissovalt i tykkelsessnittet. Underhjaltets bev. l. 10.3 cm, bev. br. 2.6 cm, st. bev. tykkelse 2.0 cm. Overhjaltets l. 7.8 cm, st. bev. tykkelse 2.0 cm. Sverdets l. 76.5 cm, derav 59.5 cm på klingen, som er 4.2 cm br. Fig 7b.
b)
Økseblad av jern, type C (nordenfjellsk skjeggøksform), jfr. J. Petersen: De norske vikingesverd fig. 32. Det er dårlig bevart, spesielt i eggpartiet. Bev. l. 16.5 cm, bev. br. over eggen 9.0 cm. Funnr. 64. Fig. 7b.
c)
Spydspiss av jern, med bare svakt rygget blad, som har egghjørner og konkave egglinjer. Falen er slank og har tydeligvis hatt dekor i form av tettstilte, omgående striper eller tråder. En del av falen er avbrukket og foreligger som løst fragment, dessuten gjennomrustete trerester fra skaftet. L. 30.0 cm, derav ca 8.5 cm på falen. St. br. på bladet 6.1 cm. Minste tykkelse på falen 1.4 cm. Fig 7b.
d)
Fragment av spiss gjenstand av jern. Det likner oddpartiet av en kniv, bortsett fra at tverrsnittet er rektangulært og ikke danner egg. Bev. l. 4.4 cm., st. bev. br. 1.2 cm.
e)
Ca. 430 båtnagler av jern, de fleste ufullstendige. De har rundt hode og firkantet klinkplate. Ca. 150 målbare nagler fordeler seg på følgende størrelser, etter avstanden mellom hode og klinkplate: 3-4 cm: Ca. 25. 2.0-2.5 cm: Ca. 100. 1-1.5 cm: Ca. 25.
Haug 7 var rund, ca. 6 m i diam. og ca. 0.5 m h., oppbygd av stein og jord. I haugbunnen hadde vært nedsatt en ca. 6-8 m lang og ca. 2.0 m bred båt, orientert n.-s. Midtpartiet av båten var dekket av en ca. 3 m vid kjernerøys. Her lå gjenstandsfunnene konsentrert, stort sett innen ca. 1 m2. Odden på sverdet pekte mot s. Det er da naturlig å slutte at den døde var plassert med hodet mot n. Utgravning 1979 v. Alf Lejon og Merete Wishman.