Katalogtekst26 910.Sverd av bronse av Hallstattype, nærmest som Montelius: Minnen, fig. 1196 (Montelii periode 5, Sophus Müllers 8 tidsgruppe) (fig. 8). Tangens kanter er sterkt oppbøydd, i den ytterste enden (ved knappen) er et naglehull, på midten av greptungen og ved sverdbladets basis sitter ennå tilsammen 8 små bronsenagler. Ved overgangen til klingens basis sitter ved to av bronsestiftene, to små, halvsirkelformete innskjæringer. Likesom på typeeksemplaret to hakk i eggen nær festet. Fra disse hakkene ser man nedover langs eggen på begge sidene en svakt opphøydd linje. Sverdet er uvanlig godt bevart - den ene siden av bladet har delvis ennå bronsens rødliggylne farge, for øvrig er overflaten dekket den vanlige, grønne patina. På den ene siden av sverdbladet, nær odden, er en del små hakk, som vel skyldes pukksteinen der sverdet er funnet. F. på Østre Skjøl (gnr. 107, bnr. 13), Sande s. og pgd., Vestfold. Etter hva finnerens far, Johan B. Veberg, meddeler, skal sverdet være funnet ca. 100 m sør for husene på gården nede i en bratt ås. I denne åsen har man i ca. 30 år tatt pukkstein. Sverdet lå nederst ved pukksteinsbruddet, ovenpå steinen. Formodentlig er da sverdet fulgt med steinen. Den øverste delen av åsen består bare av fast fjell sa herfra kan det formodentlig ikke ha kommet. Det er all grunn til å tro at sverdet ble funnet i sekundært leie. |
Kulturhistorisk museum, Oslo