Universitetsmuseet i Bergen

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

10700.
Buplassfunn fra Ristesund, Sande s og p, Sunnmøre, gnr. 61.
a.
To flekkepiler, den ene av skittenkvit flint, den andre av lys grå flint. Den første er fullstendig og laget av en liten, tykk flintspån, med oval form og retusjert rundt hele kanten unntatt i basis. Oversiden består delvis av flintknollens opprinnelige overflate. Lengde 2,2 cm. Av den andre er bare den ytterste halvdel med spissen bevart. Begge egglinjene har høy retusj. Stykket er tynt og forholdsvis breitt. Lengde 2,2 cm.
b.
Halvdelen av et kjerneavslag av mørk, grå flint. Stykkets avrundete kant viser flere merker eller avspaltninger fra den opprinnelige kjernen. Det er sekundært brukt til avspaltninger av små, tynne flekker som er slått fra den opprinnelige kjernens side, d.v.s. på tvers av stykket. Største lengde 2,1 cm.
c.
Lite trekantet stykke av melkekvit flint, tydelig ildskjørnet. Den ene kanten viser brotflate, de to andre er opprinnelige bortsett fra et lite stykke som er sprunget av i det ene hjørnet. Begge sider viser avspaltning fra stykkets opprinnelige kanter. På den ene side sees dessuten innerst rester av tilslipt overflate. Stykket synes nærmest å være et hjørnefragment av skaftflikene på en flintdolk (som Rog. sta. fig. 203-04). Det har imidlertid én flatere og én mer hvelvet side og likeledes synes den ene no delvis avbrutte kanten opprinnelig å ha vært mer konkav slik at en også kan tenke seg at det er sprunget av en flintspiss med innbuet basis eller innbuete hakk i egglinjene (Rog. sta. fig. 216-219). I alle fall viser tilhoggingen en teknikk som er karakteristisk for senneolitiske og yngre flintsaker. Største lengde 2 cm.
d.
Flintavslag antakelig av slipt redskap. Den ene siden er dannet ved en avspaltning, på den andre siden sees rester etter en antakelig svakt konkav slipeflate. Lengde 1,7 cm.
e.
Tre små flintklumper, brukt som tilfeldige kjerner med spor etter små uregelmessige avslag. De to er av klar blågrå flint, av form nærmest som en kjølskraper med høyt hvelvet overside og flat underside. Kantene er imidlertid helt retusjert. Lengde henholdsvis 2,9 cm og 1,6 cm.
f.
Liten tynn spån av lys grå flint dannet ved én avspaltning og med form som en brei hjerteformet pilespiss. Stykket er likevel helt uretusjert. Lengde 1,9 cm.
g.
Uregelmessig pimpstein, én side er flat og har en tyd elig innslipt fure, rester av en tilsvarende fure ses på en annen side. Lengde 3,6 cm.
h.
Vannrullet flintstykke av lyst, gråflekket materiale dannet som en kort, tjukk flekke med én avspaltning på undersiden og antakelig tilfeldig avspaltning langs kantene, særlig den ene enden har den bløte avrunding som gjerne framkommer ved vannrulling, eller i dette tilfelle snarest ved sandblåst. Lengde 3,7 cm.
i.
Samling avfall for det meste av lysere og mørkere grå flint, dessuten også noen avfallsstykker av flintliknende stein. De fleste er små og tynne avslagsstykker, noen få rullete knoller og et par større skiver, fire små flintstykker er ildskjørnet.
k.
Samling større og mindre avfallstykker av kvit kvarts.
l.
Samling store og små pimpstein, uten sikre spor etter bruk.
m.
Lite bruddstykke av bronse, spissovalt tverrsnitt, med tydelig ryggete flatsider. Stykket er svakt buet og smalner umerkelig av mot den ene enden. Det er brukket av i begge ender, overflaten er ujevnt grønn- og brunpatinert, men ikke glatt, enkelte steder sees sterkere forvitringsmerker. Rundt den ene enden sitter restene av en tjukk tosnodd tråd, den har vært viklet rundt bronsestykket og restene av tre omganger er bevart; de sitter løst og er ikke fastirret til metallet. Bronsestykkets bestemmelse er usikker, det kan neppe ha hørt til nålen på en fibula, men er snarere et stykke av et bronsealders miniatyrsverd, som B 9886 (Univ. i Bergen Årb. 1948, nr. 1, fig. 6), eller av en yngre bronsealders draktnål. Nov. lengde 2,2 cm, bredde 0,5 cm.
n.
Stor samling skår øyensynlig fra ett og samme leirkar. Karet synes å ha vært av form og størrelse som eldre jernalders store forrådskar, nærmest som Oldtiden III, s. 34, fig. 1. Som disse karene har det et tjukt brunlig gods, meget løst, blandet med større og mindre kvartskorn og dårlig brent slik at det lett smuldrer opp. Overflaten er glattet med uregelmessige, grove strøk, den spaltes lett av. En god del større skår er bevart, også noen randskår og flere av dem har kunnet settes sammen til litt større flak; de viser at munnings- og halspartiet har hatt en noe mer svungen profil enn typeeksemplaret, under halsen kan en se en svakt fortykket, rundtgående vulst som muligvis er tilsiktet. Randen er også mer fortykket og utbrettet. Hele karet har imidlertid vært meget uregelmessig laget slik at denne profilen sees mindre utpreget på andre skår. Intet sikkert botnskår er bevart.
o.
Lite brotstykke av et leirkar av lyst brunt gods iblandet tjukke asbestfibre. Av den uornerte overflaten sees bare et lite stykke. Største mål 2,4 cm.
p.
Et lite flak fra et leirkarskår, tilsynelatende av samme karakter som de under lit. n nevnte. Største mål 1,5 cm.
q.
En liten samling små leirkarskår av samme karakter som de under lit. n nevnte og muligvis fra samme kar.
r.
To sammenhørende randskår av leirkar med vid munning og av et grovt gods som lit. n. Profilen har vært nesten rett uten utbøydd, fortykket rand. På selve randen sitter rester etter skråstilte, innrissete linjer, andre ornamenter sees ikke. Hele innersiden er no skallet av stykkene. Lengde 7,1 cm.
s.
Ett stort og seks små leirkarskår av hardt og godt, brunt gods, brent uten innblanding av kvartskorn men med enkelte små og tynne asbesttråder. Både ut- og innsiden på det største skåret har ujamne spor etter tilglatningen, en kraftig innbøyning ved den ene kanten viser at stykket har sittet ved karets botn eller skulder; det mål er 5,3 x 4,7 cm.
t.
Seks uornerte skår, antakelig av ett og samme tynnveggete leirkar av noe løsere gods med innblanding av korte, tjukke asbeststykker. Den glatte utsiden er brun, innsiden er svartere. To sammenhørende stykker og et tredje har sittet ved randen; denne er nesten rett, ikke fortykket og avflatet oventil. Også de øvrige stykkene synes å vise at profilen bare har vært meget svakt bøydd.
u.
Randskår av et større og mer tjukkvegget leirkar av noe porøst, men godt brent, brunsvart gods med sterk iblanding av korte, tjukke asbeststykker. Randen er avflatet og heller skrått utover med en liten forhøyet kant mot innsiden. Under randen ser en på den glatte utsiden et forsenket, rundtløpende og ca. 1 1/2 cm breitt felt og derunder en svak vulst. Profilen er meget lik den på det asbestblandete leirkarfragmentet B 3536. Stykket måler 4 x 2,7 cm.
v.
Fire leirkarskår av tynt porøst gods, iblandet lange asbestfibre. Innsiden er dekket av et svart belegg, den brunsvarte utsiden er no nokså forvitret. To stykker kan settes sammen og viser en ganske svakt buet overflate. For øvrig hører skårene antakelig til ett og samme kar. Største mål på det største skåret 5,8 cm.
w.
Seks leirkarskår, neppe av samme kar, men av samme harde og godt brente gods, sterkt blandet med korte, tjukke asbeststykker. Den svarte innsiden er uvanlig glatt, den lyse grå eller brune utsiden er derimot helt ru og knudret med asbeststykker stikkende fram i overflaten. Det ser ikke ut til at denne overflaten skyldes forvitring, men er tilsiktet, etter beskrivelsen synes skårene å tilhøre den såkalte Risvikkeramikken (G. Gjessing: Yngre Steinalder i Nord-Norge s. 278). Skårene er opp til 0,5 cm tjukke og forholdsvis sterkt buete, ingen randskår foreligger og karenes opprinnelige form kan ikke nærmere bestemmes.
x.
Ca. tredve leirkarskår, de fleste små og alle karakterisert ved at godset er iblandet asbestfibre, uten tilsetning av stein. De kommer fra minst sju forskjellige kar, en god del av stykkene er så små og forvitret at de ikke kan bestemmes nærmere. Blant de mer karakteristiske kan nevnes to meget tynnveggete stykker, brun utside, svartere og glattere innside, iblanding av lange tynne asbestfibre. Seks liknende skår, tjukkere vegger og iblanding av noe større asbestfibre. Ett stykke lik de under lit. o nevnte skårene, men med noe glattere overflate og mer sparsom asbestinnblanding. To stykker som i gods og innsideglatting minner om de under lit. o nevnte skårene, men med helt glatt utside. Et lite skår av hardt gods med glatt ut- og innside og forholdsvis tynne asbestfibre, en bøyning på den ene kanten antyder at det har sittet ved botnen. Et lite, tynnvegget skår med lysegrå ut- og innside, dårlig brent med svart rand i midten. Fire stykker som skiller seg ut frade øvrige ved at dette godset er rødbrunt. I ett av dem sees en meget tjukk asbeststang, et annet har fint glattete sider.
y.
Fire små ubestemmelige leirkarstykker med asbestblandet gods.
z.
Seks små asbestfibre.
En klump asbest med merker etter tilskjæring eller hogging.
æ.
Fire små ubestemmelige klumper av brent leire.
ø.
Seks brotstykker av klebersteinskar, de har kunnet settes sammen til to større skår, visstnok av to forskjellige kar. Begge er ganske tydelig buet, det ene er tjukkvegget men blir tynnere mot den ene enden; lengde 6,5 cm. Det andre er ualminnelig tynnvegget med pent tilglattete sider. Ytterst i det ene hjørnet sees på utsiden en kant som antyder at skåret kan komme fra munningspartiet av et kar med innsenket felt under munningen, som Oldtiden II, s. 53, fig. 4. Stykket måler 3,6 x 3,2.
Et lite brotstykke av kleberliknende stein, mulig et fragment av et kar med avrundet rand 1,6 cm langt.
Fem små kleberstykker uten merker etter tilskjæring.
aa.
Liten samling små og tynne stykker avfaldsflint, de fleste av mørkegrått materiale. Ett stykke har merker etter bruk eller tilfeldig retusj langs kantene, et annet er ildskjørnet.
bb.
Liten samling brente bein.
cc.
En liten pimpstein.
dd.
Leirkarskår av tett, lysebrunt gods, iblandet tynne asbestfibre. Stykket er svakt buet og smalner av mot den ene kanten og har tydeligvis sittet rett under randen. Utsiden er ornert med to parallelle streker som vistnok har vært risset inn på skrå ned fra randen. Brotkantene er no noe slitt. Størrelse 3,1 x 2,2 cm.
Et lite, ubestemmelig leirkarstykke av liknende gods som foregående.
ee.
Ubetydelige rester av meget oppløste, ubrente bein.
ff.
Større og mindre samlinger av brentebein.
gg.
Tre prøver på ubrente tenner.
hh.
Kolprøver.
ii.
Prøve av brent stein
Funnet under en prøvegravning sommeren 1953 på lokaliteten "Flatebakken", rett sør for gården. Stedet består av en flyvesandbanke, gjennom denne går et tjukt lag gråsvart sand med kol og aske. Dette laget ga oldsaker og inneholdt dessuten rester etter seks større eller mindre groper som var gravet ned i sanden og fyllt med aske, kol og brent stein. Endelig fant en i selve laget en liten gravkiste av kantstilte heller, opprinnelig med ubrent begravelse. Utgravningen vil fortsette sommeren 1954. Se for øvrig innberetning fra E. Hinsch i top. ark.