Universitetsmuseet i Bergen

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

10710.
Funn fra "Svinehelleren" på Aksdal, Gjerde s, Etne p, Sunnhordland, gnr. 26.
a.
Skår av et klebersteinskar, med brun ytterside og svartere innside. Karet har øyensynlig vært stort og sidene er ganske svakt buet og 1 cm tjukke. Største mål 5,1 cm.
b.
Fem leirkarskår av hardt, godt brent gods iblandet en del kvartskorn. De er uornert og har glatt mørkebrun ytterside. De fleste kommer fra meget tjukkveggete og antakelig store kar, bare ett er tynnvegget. Det er uvisst hvor mange kar skårene representerer. Deres største mål er h.h.v. 4,7, 3,3, 3,2, 2,6 og 1,7 cm.
c.
Liten samling små, sterkt oppløste stykker, sannsynligvis av ett leirkarskår. Godset er løst og dårlig brent, iblandet kvartskorn. Noen flak har kunnet settes sammen og viser at skåret har sittet ved bunden av karet.
d.
To skår av nyere tids, dreiet leirvare, rødlig gods.
e.
Fem brotstykker av bronse eller kobber, sterkt irret med en mørk grønn patina. Den ene er en 14,4 cm lang og opptil 1,1 cm brei stang, noe forvridd og avhogd i begge ender. Den ene kanten er tjukkere og mer avrundet, den andre er skarpt avklippet. De andre stykkene består av tynt blikk, et par er vridd og sammenklemt, alle har avklippete eller avrevne kanter.
f.
Spissen av en jernspiker, 4,6 cm lang og opptil 0,9 cm tjukk,
bakre ende med det flate hodet til en liknende spiker, noe vridd og 3,6 cm lang.
Hodet til en større nagle eller spiker, inntil 2,3 cm i diam.
Brotstykke av en tjukk, buet, 2,3 cm brei jernstang med firsidig tverrsnitt. Kordelengde 14,4 cm.
g.
To små klumper, øyensynlig av sterkt brent leire, i brotflatene rødfarget.
En liten slagg- eller rust-klump; i den ene siden sitter fastrustet en svovlgul masse.
h.
En liten beinflis, utsiden er blank og glatt som om den har vært polert; 1,9 cm lang.
Et lite beinstykke, sterkt opptært i den ene enden og langs en kant, den andre enden er tilspisset og polert. 5,3 cm langt.
i.
Et lite flintstykke, blågrå av farge og mulig med intensjonell tilhogging langs to kanter.
Et lite stykke kvarts
og to noe større klumper av samme materiale.
k.
To vannrullete steiner, den ene er hel, overflaten er noe forvitret og har knusemerker, særlig i én ende. Den andre har bare svake knusemerker i enden, den er brukket tvert av på midten, og den andre halvdelen mangler. Lengde h.h.v. 9,9 og 7,9 cm.
l.
Et stort stykke slagg,
en samling mindre slaggklumper.
m.
Brotstykke av en skjørbrent helle av brunlig stein, brutt i to sammenhørende stykker.
n.
En liten samling fugle-, fiske- og dyrebein.
o.
Dårlig bevarte skjell av blåskjell, albueskjell, snegler, et større muslingskjell.
p.
Trekolprøver.
q.
Steinprøve fra hellerens vegg
Framkommet ved mindre prøvegravninger i Svinehelleren, somrene 1952 og 1953. Tidligere er nesten hele det øvre kulturlaget blitt spadd ut, en skal da ha lagt merke til ildsted, bein, skjell og metallstykker. Den lange bronsestangen lit. e ble nå funnet i en hylle i hellerens vegg og kunne identifiseres som et av disse stykkene. Den gjenstående del av busetningsavleiringene kunne nå deles i 3 lag. Det øverste ga de fleste funn, det representerer botnen av det bortspadde laget og kan for en del være omrotet. Derunder fulgte et urørt lag med færre funn, her lå også skulderbladet, antakelig av en ung spermhval, 80 cm langt og 55 cm breitt. På begge steder bærer det djupe snittmerker som viser at beinet har vært brukt som underlag for hogging og skjæring, vel med et metallredskap. Beinet er deponert i Zoologisk Museum. Det nederste laget er løst og består hovedsakelig av sammenrøyste steiner; nederst i dette såes en sterkere konsentrasjon av kol, aske, bein og skjellrester. Prøvestikkene gikk knapt 1 m djupt. Funnene gir inntrykk av at helleren har vært brukt som verksted eller smie, delvis antakelig i nyere tid, men utvilsomt også i forhistorisk. Se forøvrig innberetning i top. ark. av Hinsch.