NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

16108
Eneggetkniv av mørk, rødbrunskifer, omtrent samme materiale som fg. stykke, nærmest av den"bananformede" type. På den ene side sees noen strekriss. Lengde 14,6 cm, bladets bredde inntil 3,1 cm. F. på samme gård Hopen, likeledes under nylandsbryting 1931, i en myrkant like ved foten av en fjellhei, Rånnslakkheia (matr.nr. 1813001290000), ca. 100 m sydøst for våningshuset. På denne myrkant lå det endel steiner som blev ryddet bort, hvorefter jordsmonnet blev utplanert. Under denne planeringen blev det funnet "en masse" slike kniveri en dybde som finneren anslår til ca. 0,5 m fra jordoverflaten. Knivene lå helt samlet "i en donge", men de fleste var under arbeidet blitt brukket istykker. Det blev tatt vare på 3 eksemplarer, som var uskadd. To av disse er senere kommet bort, det tredje er det foreliggende. Alle knivene skulde ha vært av samme form. Gave fra gbr. Geonhard B. Hopen. I forbindelse med funnene 16107-8 skriver innsenderen ordfører Harald Strøm følgende, som har sin betydelige interesse: "Gården Hopen ligger ved en bukt av Ursfjorden, som er en sidefjord på nordsiden av Bindalsfjorden. Nedmot sjøen går innmarken over til slakk helling, så at sjøen på floa går helt opp til sagbruket - slik som den prikkede linje på risset viser. I gammel tid med høyere havnivå kan strandlinjen ha ligget omtrent ved funnstedene. Om en forutsetter en situasjon med 30 m høyere havnivå enn nå, vilde sjøen ha gått 5 meter høyere enn kanten av den øverste dammen ved Djupvatnet og derved flytt inn i Navanvatnet, som ligger ubetydelig høyere enn Djupvatnet. Vannene vilde derved ha dannet en forlenget havbukt med innskjæring fra Hopen. Det i Hopen gjorte funn og funnet på Navan (T 15975, Tilvekstfortegn. 1941, s. 3-4) ligger i en avstand fra hinannen av en snau km, og lå i samme høydenivå. Ved denne havbukta må det således i steinalderen ha vært den rene "tettbebyggelse". Ennå et interessant forhold kommer en til ved å løfte havflaten 30 m høyere enn den nå er: Fra Sørfjorden i Velfjord vilde da sjøen gå inn i Holivatn og helt opp i Sausvatn, som så vilde danne botnen på den forlengede arm av Sørfjorden. Flintfunnet på Flatmo (lancettformet dolkeblad, T 12528, Tilv.1922, s. 24-25 ) ved Sausvatnet blir derved et funn ved tidligere sjøkant og ikke et innlandsfunn."