NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim

Katalogtekst

(fra tilvekstkatalog << | >>)

16158
Følgende fragmenter av en båt:.
a.
Et 201,5 cm langt stykke av et 1,5 cm tyktkledningsbord av furu, sterkt morknet, så at kantene er meget ufullstendige, men på et enkelt sted (ved det ene par surringsklosser) bevart inntil en bredde av 23,9 cm. På bordets innside er utspart 4 surringsklosser, parvis i to rekker, med en avstand av 98 cm mellem hver rekke, målt fra hull til hull. Surringsklossene er ca. 42 cm lange og ca. 3,8 cm høye ved midten, hvor hullet er anbragt. Dette er firkantet, ca. 2,5 cm bredt oventil, men avsmalnende nedentil. Avstanden mellem de to surringsklosser i hver rekke er 9-9,5 cm. Bordet ble saget i to dele ved forsendelsen.
b.
Et 149,5 cm langt stykke av et sterkt morknet kledningsbord av furu med rester av 2 surringsklosser anbragt som på fg.bord.
c.
En 96,5 cm lang stav av furu, avbrutt i begge ender, helt gjennemmorknet med tallrike tverrgående sprekker, og med en lett krumning opad av overkanten ved den ene ende: tverrsnittet er avlangt firesidet; også ved den annen ende sees en tendens til en lignende krumning. Den ene bredside (innsiden?) er plan, den annen er avskrånet innad med vage spor av profilering, således mulig en hulkil langs den øvre kant. Ved den opadbøyede ende er åpenbart utspart en list. Av kortsidene(kantene) er den ene (øvre) ca. 4,5 cm bred, nesten plan men noe avrundet ved den opadbøyede ende, den annen (nedre) endel smalere, ca. 2,5 cm og avrundet fra den skrå bredside, men med en skarp kant mot den annen, plane side. To firesidede hull sees å være anbragt gjennem begge bredsider, ca.1,5 X 1 cm, vel 2 cm under overkanten og med en innbyrdes avstand av 35 cm. Det ene sitter nær den opadbygede ende og er meget defekt, i det annet sitter en firesidet trenagl. Stykkets bestemmelse turde være usikker. Det usymmetriske tverrsnitt taler imot at det kan være av kjøl eller spant. Snarere kan man tenke på et stykke av relingen. Dets leie langs det ene av kledningsbordene kunde også tale herfor
F. 1931 på Haugvik, br.no. 2 og 5 av g.no. 49, Mardal,Vik s. og pgd., Nordl. (matr.nr. 1812000490002)(matr.nr. 1812000490005) Om funnforholdene har finneren, hr. Ole Haugvik, oplyst følgende: Under torvstikking støtte man under annet spadelag på båtrestene, som lå på sandbunn og i en dybde av 0,7-0,8 m. De to bordene a-b lå ved siden av hverandre med klossene op, og kunde sees å ha vært like brede. Men de var tildels så råtne at kun det som blev innsendt, lot sig ta op. Litt. a kunde følges i en lengde av ca. 3 m.Den ene ende var helt opråtnet, men der kunde også her sees 2 surringsklosser, således at det på dette bord i alt blir 3 rekker.Tilsammen får altså begge bord 4 klosser i hver rekke. Litt. c lå igjen ved siden av de to bord og kunde likeledes følges i en lengde av ca. 3 m. Efter de oplysninger som er gitt av lærer Johs. Dahl, Bindal, som har besøkt funnstedet, ligger dette ca. 150 m op fra sjøen. Der går her en trang og flat dalslette op mellem berghauger på begge sider, og høyden over havet ved funnstedet blev anslått til 8-10 m. Det kan også merkes (sml."Kvalsundfundet" s. 35) at man i nærheten av båten ("ca. 10-20 m frafunnstedet") under grøfting skal ha støtt på to små røyser, som ble opfattet som gruer. De lå med en innbyrdes avstand av ca. 30 m og målte ca.0,4 X 0,4 m. Torvtakingen er nu innstillet på stedet for båtfunnet, og mulig gjemmer myren flere rester av båten; dette vil senere bli undersøkt. Med hensyn til båtens alder har vi åpenbart å gjøre med et forhistorisk funn. Herpå tyder navnlig funnforholdene samt et trekk som spantenes feste til utsparte surringsklosser. Man kunde nok for så vidt stille Haugvikbåten i klasse med Bårsetbåten eller Kvalsundskipet. Mulig er den også eldre enn disse fartøier. Det er således verd å notere at det huggredskap, åpenbart av metall, hvormed bordene er blitt telgjet, synes å ha vært ganske smalegget, og avstanden mellem arrene er kort, gjennemgående 1-1,5 cm. Hvorvidt det her dreier sig om et votivfunn, er det for tiden vanskeligå uttale noe om. Det at båten lå på sandbunn og ikke inne i torven, kunde tale herimot. Under en høyere havstand av noen få meter vilde stedet ligge nær fjæren. Gave fra hr. Ole Haugvik.